Droneforskriften i Norge: hva sier den?

Når du skal fly drone i Norge, møter du to lag med regler: de felles EU-reglene og den nasjonale droneforskriften. Forskriften gjør EU-regelverket gjeldende i Norge og legger til norske særregler som blant annet flyforbudssoner og aldersgrenser. For deg som skal ta dronebevis er det nyttig å forstå hvordan disse henger sammen, slik at du vet hvilke plikter som gjelder, og hvor du finner svarene.

Innholdsfortegnelse

• Hva er droneforskriften?
• Hvem gjelder forskriften for?
• Sentrale plikter i forskriften
• Forholdet mellom forskrift og EU-regler
• Hva betyr dette for deg på eksamen?

Hva er droneforskriften?

Droneforskriften er den norske forskriften som regulerer flyging med ubemannede luftfartoy. Den fastsetter at de felles europeiske reglene fra EASA gjelder i Norge, og fyller ut med nasjonale bestemmelser der EU-regelverket åpner for det. I praksis betyr det at hovedrammene rundt åpen kategori, droneklasser og kompetansekrav er felles for hele EU/EOS, mens enkelte detaljer er tilpasset norske forhold.

Forskriften forvaltes av Luftfartstilsynet, som også fører tilsyn, gir veiledning og kan reagere ved brudd. Et godt utgangspunkt for å forstå helheten er gjennomgangen vår av det europeiske regelverket , som forskriften bygger videre på.

Hvem gjelder forskriften for?

Forskriften gjelder i utgangspunktet alle som flyr drone i norsk luftrom, fra hobbyflyging i hagen til kommersiell virksomhet. To roller er sentrale, og det er viktig å skille dem:

Det er fullt mulig å være begge deler samtidig, men på eksamen forventes du å kjenne forskjellen. Les mer om hvordan rollene fordeles og om fjernpilotens konkrete plikter .

Sentrale plikter i forskriften

Selv om mange detaljer kommer fra EU-reglene, samler forskriften en rekke plikter som er sentrale for trygg droneflyging i Norge:

1. Registrering av deg som operator hos Luftfartstilsynet før første flyging, normalt når dronen har kamera eller veier over en viss grense.
2. Kompetansebevis som passer til kategorien du flyr i, for eksempel A1/A3 eller A2.
3. Aldersgrense for å være fjernpilot i åpen kategori.
4. Overholdelse av operasjonelle grenser som maksimal flyhoyde og krav om visuell kontakt med dronen.
5. Respekt for flyforbudssoner og restriksjonsområder.
6. Hensyn til personvern og sikkerhet for personer på bakken.

Du kan lese mer om registreringen hos Luftfartstilsynet og om hvilke aldersgrenser som gjelder . Den mest kjente operasjonelle grensen er 120-metersgrensen , som de fleste eksamensspørsmål berorer.

Forholdet mellom forskrift og EU-regler

EU-regelverket fastsetter selve systemet: kategoriene, droneklassene C0-C4 og hva som kreves for å fly i hver av dem. Droneforskriften gjor dette regelverket bindende i Norge og legger til norske tilpasninger. De viktigste norske tilleggene handler om geografi: hvor du ikke får fly.

Eksempler på norske særregler er nasjonale flyforbudssoner og avgrensede restriksjonsområder . Disse er ikke fastsatt av EU, men gjelder fordi forskriften åpner for nasjonale begrensninger av hensyn til sikkerhet, beredskap og forsvar. Skillet mellom åpen og mer regulert flyging er også verdt å kjenne, og vi har en egen artikkel om åpen versus spesifikk kategori .

Hva betyr dette for deg på eksamen?

På den norske droneeksamen blir du testet på både EU-reglene og de norske tilleggene. Du trenger ikke pugge paragrafnumre, men du bor forstå sammenhengen: at forskriften gjør EU-reglene gjeldende, hvem som har hvilket ansvar, og hvilke plikter som følger med. Det er også nyttig å vite forskjellen på flygebevis og kompetansebevis , siden begrepsbruken kan dukke opp i sporsmålene.

En effektiv måte å feste kunnskapen på er å øve på flervalgssporsmål som ligner dem du møter på prøven. Ta en gratis prøve og tren videre i Eteo-appen, så er du godt forberedt til prøven og kjenner igjen hvordan droneforskriften brukes i praktiske situasjoner.